Enja var ute med Olav på utsiden. Hun skulle bare.... opp til naboen og se om hunden deres var ute. På vei tilbake løp hun ned en skråning mot veien og traff en bil i siden. Det var en lørdag kveld, pizzen
sto ferdig til steking på benken, og matmor valset rundt i superundertøy på kjøkkenet, etter å ha vært på skogen tidlige samme dag.
Enja kom haltende hjem og hoppet på verandadøren, og når hun kom inn, snuste hun på hånden min, opps! der var det en dråpe blod. Da så jeg at hun haltet! Ut i døren og rope til Olav som var i garsjen. Naboen
over veien svarte først og ropte: Berit, har Enja blitt påkjørt? Ja, det kan se sånn ut! Kan sjåføren komme hit og forklare hva som skjedde? Han kom, en drosjesjåfør, forklarte greit. Jeg spurte hvor fort han hadde kjørt, ment som hjelp til dyrlegen for å
beregne kreftene i smellet. Han ville ikke si det, også fordi Olav nevnte at folk pleide å kjøre fort. Da reiste han igjen....
Jeg skyndte meg å skifte og ringe vakthavende veterinær. Ikke så lett med Enja som ikke ville forlate beina mine.... Hun ble bært ut i bilen, plassert i buret og så bar det til veterinæren. Denne var redd
for brudd i låret eller hofta ute av ledd. Det viste seg at smellen hadde kommet nederst i labben, med 2 brudd i de nederste tynne "klobeina". Bandasje i en uke, og Enja hoppet rundt på 3 bein mens bandasjen var på, og noen dager etterpå. Da kunne hun tråkke
på det om hun ville, og nå etter 4 uker går hun greit. Hun skal fremdeles ikke løpe, og hun skal ikke være løs ute. Men vi håper hun får lov å delta på dresssurkurset til tirsdag.....