Sorgen er stor

Enja klarte omsider sporet

I sommer har vi prøvd flere ganger på 20t/1000m sporet på sporprøve med Enja. 

2 ganger har hun fått vilt i nesa før hun skulle gå sporet, og da ville hun heller på jakt. 

I dag 24 august 2013 gikk hun igjen sporprøve i Danmark, med korthaarklubben. Hun ble luftet i sentrum av en liten by, og kom ikke ut av bilen igjen før vi skulle gå sporet. Det hjalp!! Sporet var lagt med færtssko og 1 dl blod på 1000 meter og sporet hadde ligget over 20 timer. Hun gikk spor!! Merket at det var rådyr i et plantefelt, men gikk tilbake på sporet når jeg sa"Nei, gå spor!" Omsider fant vi sporslutten og enja fikk en grei 1.premie :) 

Bella ble syk og døde

Onsdag ble Bella brått syk. Hun ble satt i løpestrengen på verandaen, og neste gang jeg kikket opp på verandaen mens jeg arbeidet med hundegårdene lå rett ut på verandaen, så ut som hun solte seg.

Litt senere tok jeg henne inn, og hun lå slapp i stolen, ynket seg lett og jeg så magen hennes jobbet veldig. Hun hadde lav temperatur, var matt i tannkjøttet og ville ikke ha mer vann eller leverpostei. Telefon til dyrlegen ble tatt, og avtale om å komme senere samme ettermiddag, han var ikke på kontoret. Hun spydde og prøvde å komme på do, det var blod i det som kom opp og det hun fikk ut av avføring, geleaktig med blod.

Når jeg kom med henne var han enig i at hun var kritisk syk, hun ble satt på drypp. Blodprøver, røntgen og ultralyd ble tatt, leverprøvene var lett forhøyet, veldig høyt antall røde blodceller, lavt antall hvite. Vi ble enige om å se det an til neste dag og jeg reiste hjem med henne.

Vel hjemme var hun kvikk i bevegelsene, drakk vann og ville ha pølse. Ut en tur å tisse, inn igjen, og plutselig bæsjet hun blod, flere ganger før vi fikk henne ut. Det var bare å ringe veterinæren igjen og si at vi kommer ut igjen, dette går ikke. Olav ble med denne gangen, vi var forberedt på å reise hjem med en hund mindre denne kvelden.

Det bar rett på operasjonsbordet. Tarmene ble undersøkt grundig, lever så OK ut, milten var uvanlig stor og flekkete. Igjen sto veterinæren som et spørsmålstegn. Hvorfor fant vi ikke en årsak til blod som kom ut begge veier, årsaken til oppkastet og tarmenes kraftige sammentrekninger?  Hun ble lukket igjen og vekket forsiktig opp. Vi tok med oss den nyopererte hjem. Vi mente det var bedre for henne å være hjemme i eget bur med kjent lukt. Hun hadde fått rikelig med smertestillende, men avtalen var at om hun fikk store smerter iløpet av natta, så skulle vi tilbake. 

Hun sov rolig i buret, og ville ha vann når hun sto opp. Ut å tisse, men den samme skremmende adferden fra dagen før, inn i tett grass og under trær, slik alvorlig syke dyr gjør. men hun ble villig med inn og gikk rett i buret. Siden klokken var 6, så la jeg meg en time til.

I det jeg sto opp igjen kastet hun opp i buret. Ville ha mer vann og ut. Ble med inn og ville ut igjen, jeg så på at hun kastet opp og det gikk opp for meg at hun nå hadde det så vondt og var så syk at hun måtte få slippe. Dyrlegen ringte mens jeg sto der og sa at nå var nok alt håp ute, når hun fortsatte å kaste opp også nå på morgenen. Vi avtalte at jeg skulle komme inn når morgenens pasienter var unnagjort, det ville være best for både Bella og meg.

Jeg sto der ute i grasset med Bella og gråt mine modige tårer for min elskede Bella. Sorgen og smerten var stor, hun skulle hatt så mange flere gode år.

Hilde og Terje var hjemme og tok også avskjed med henne, gode klemmer og kyss. Terje var snill og var ute med henne enda en gang. Når de kom inn, så bæsjet hun plutselig blodblandet gugge som sprutet bak henne. Da var det bare å reise avgårde.

Hun ville ikke ut av buret hos veterinæren, jeg så på henne at hun ikke orket mer. Buret ble båret inn.

Bella sovnet raskt og stille inn og er fri for smerter nå. Matmor har det fryktelig vondt, men har trøst i Bellas datter, Enja, som nå må prøve å fylle Bellas "sko" fotspor.

Ingen kan fylle hennes plass, hun vil alltid leve videre i våre hjerter. 

 

Bellas liv på Gullknapp

I 2003 mistet vi vår beagle Rex, han druknet under jakt. Vi skaffet da en ny hannvalp, Balder, en skjønn og livlig valp. 

På sommeren i 2004 sier jeg til Olav at jeg godt kunne tenkt meg å ha en tispe også. Han var ikke enig, men ikke fryktelig uenig heller. Så når han reiste på elgjakt og ble borte en uke, og jeg så en annonse med en beagle tispe valp ledig, så var det gjort. Han fikk beskjed når han ringte hjem midt i uka, men ungene visste ikke noe.

Det var en fin og varm dag, da vi satte oss i bilen for å hente Bella. Vi møtte en livlig valp, tillitsfull og grei, og kjørte hjem med henne.

Det var en travel periode med 2 unge hunder, en voksen elghund og 2 barn. 

Olav kunne ikke få tid til å trene Bella, så det var slik min jaktlyst ble vekket og mine første turer på skogen alene var sammen med Bella.

Når Bella var 10 mnd fikk hun sin første løpetid, og klarte å rykke av kjettingen og komme fram til Balder. Jeg mente hun var for ung til å få valper og vi ga henne en sprøyte. Men på den måten ble også vårt ønske om å ha valper på henne større. Denne vinteren når hun var litt over 1 år ble det noen loser, men ikke veldig lange, 30-45 min. 

Våren kom og sommeren med, hun rundet 2 år og plutselig kom løpetiden, i august . Da bestemte vi å la henne få et valpekull med Balder, renraset begge to, og begge jaget bra. Jeg var absolutt nybegynner på området rundt avl, men kjøpte en bok som ble lest fra perm til perm, og forberedelser til fødselen ble gjort. 5 flotte valper kom det, og fødselen gikk greit. Bella var en god mor, og passet godt på de små. I denne tiden knyttet vi et enda sterkere bånd Bella og jeg. Valpene ble store og måtte flytte til sine nye hjem ved juletider.

På våren fant jeg ut at jeg ville gå dressurkurs med Bella, vi forsøkte oss også på agility nybegynnerkurs, rundering, og begynte så smått med blodspor.

Vi trente blodspor denne sommeren, og omsider kom jaktsesongen og båndtvangen opphørte. Jeg reiste på skogen med Bella noen timer i helgene, og nå gikk losen tett og de ble lengre, rundet som regel 90 minutter før hun gav seg.

Jeg meldte henne opp til jaktprøve, med kraftige protester fra Olav. Han hadde ikke vært med oss ute og hadde ikke hørt losene hennes. Balder ble også meldt på til samme prøven.

Dagen opprant og vi kjørte til prøven. Jeg var fører på Bella, Olav fører på Balder. Bella jaget 2 x 60 min rådyr og fikk 1.pr rå, Balder jaget til 3 pr og losdyret forsvant rett ut av terrenget.

Olav ble med på den neste prøven som var i Vestfold. Igjen jaget hun til 1.pr rådyr.

Neste sommer var det utstillinger og sporprøver, mange flotte turer med Bella der.

Men det er turene våre på skogen alene, som jeg alltid vil huske. Som regel støtte vi på dyretråkk etter bare noen minutter, og da var losen igang. Bella var løs, og startet losen raskt, men det var lett å høre når hun var nærme dyret. Dyrene turet godt i terrenget for de hadde full kontroll på hvor hunden var.

Det å se en lykkelig logrende hale forsvinne foran meg i skogen, å se henne komme mot meg når jeg satt på stolsekken og ventet. Hun sjekket at jeg var der og så var det ut igjen. Etter en los kom hun tilbake til meg, lykkelig og pratende, klynkelyder osv som liksom hun ville fortelle meg hva hun hadde gjort.

Når vi trente hare, som jo ble vanskelig for henne, siden hun startet på rådyr, jobbet hun alikevel ivrig, og fikk noen bra!! fra meg når hun søkte harefoten. Til slutt fikk hun 2.pr på hare og kunne ha klart 1.pr til slutt, men de voksne harene vi fant lurte henne som oftest på jaktprøvene.

Vi har hatt mange hyggelige turer med Bella. Det som jeg alltid vil huske er når jeg lot noen holde henne mens jeg f.eks gikk på toalettet. Når jeg så kom tilbake ble jeg møtt av Bella på 2 bein, padlende med framlabbende i lufta i heftig gjensynsglede, "Endelig er du tilbake - du reiste jo ifra meg!!" Hotell overnattinger med Bella som skjønte at aller nådigst kunne få lov til å ligge litt i senga med et ekstra teppe under seg, før hun måtte sove i buret om natta. 

Bella rakk å få 3 valpekull, på det siste kullet fikk hun livmorbetennelse og livmoren ble fjernet. Vi beholdt en valp, Enja, etter dette kullet. Enja og Bella har vært med på turer sammen de siste 2,5 årene, og har storkost seg sammen med oss.

Bella ble raskt N VCH, og N UCH måtte vi vente lenge på, pga kravet til harepremiering, men omsider kom også den. De siste årene har vi prøvd oss på danske sporprøver, og vi måtte gå den lange veien med alle 3 danske spor. Omsider, nå i april, klarte Bella det siste av disse 3 sporene, 20t/1000 m med 1.premie. På premieutdelingen ble det offentliggjort premiegradene, jeg hadde ikke hatt stort håp om 1.premien, etter et langt spor med innslag av hare og rådyrspor.

Når det ble lest opp at Bella hadde klart 1.pr på dette sporet kom tårene på matmor og fører. Jeg ble så glad over denne premieringen, lista ligger så høyt på denne.  Jeg var helt i skyene på turen hjem og så stolt av Bella!!

Allerede helgen etter var det sporprøve igjen, denne gangen hjemme, med Beagle Ringen Aust Agder som arrangør. Jeg gikk med Bella og Enja fredag kveld. Begge gikk kjempegodt, men Bella fikk veldig mye kryssing av vilt i sitt spor og vi jobbet lenge og godt med dette. Overraskelsen min var stor når det på premieutdelingen ble tildelt både Bella og Enja 1.pr med HP, og Bella ble nest beste beagle og Enja 3 beste beagle og 4.de beste hund.

Vi meldte på til Svensk sporprøve og dro dit 8 juni. Bella klarte en fin 1.pr og ble dermed Svensk viltsporchampion, og Nordisk Viltsporchampion. Søknad om SEVCH er sendt svensk kennelklubb og vi venter fremdels på svar. Nå er spørsmålet om NKK vil tildele Nord VCH etter at Bella er død??

Bella ble så vidt vi vet 1.norske beagle med DKSCH, 3 beagletispe som har oppnådd DKSCH, og første beagletispe som kan søke om Nord VCH med grunnlaget N VCH DK SCH og SE VCH.

Den siste helgen vår på tur var Bella sprek og opplagt, leken og barnslig. Lykkelig når vi kom hjem, og koste seg tydeligvis med oss.

Og plutselig så ble hun så syk!! Tapet kom så brått, og jeg håper at testene fra dyrlegen kan gi oss noen svar.

Du vil alltid leve videre i mitt minne, Bella. Jeg savner deg, men nå er du fri fra smertene. Ingen over - ingen ved siden.

Vi minnes!HjerteHjerte Knuser hjerteKnuser hjerteKnuser hjerte

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Vivi-Ann | Svar 23.06.2013 17.02

Så trist, Berit . Klem .

Mette Kerim | Svar 23.06.2013 16.41

R.I.P. Bella

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

03.08 | 23:40

Fejl www.Nuser.me

...
03.08 | 23:37

Fin hjemmeside😃😃 min hedder Stephen-beagle.dk eller www.Nyder.dk

...
26.02 | 19:35

Ser fram til att dette går etter plan, og jeg får overta en bamse fra dette kullet, den skal gjøre skogene utrygge i Hattfjelldal og Byneset.
VI GLÆR OSS

...
23.06 | 17:02

Så trist, Berit . Klem .

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE